Lars Tjærnås ble gjenkjent av en tyrker i Østerrike. Hvorfor? «Underet i Istanbul» for 14 år siden.
Publisert: 27.05.2012 kl. 20:13 , endret: 27.05.2012 kl. 20:18
Jeg tenker at hvis jeg først skal dumme meg ut skal årsaken hvertfall ikke være at jeg ikke har forsøkt hardt nok å lykkes. Derfor tilbringes pinsen i Alpene for å være optimalt forberedt foran EM, der studio hver kveld venter på undertegnede en periode. Den første kampen vi sender i Canal+ er mellom Tsjekkia og Russland. Begge spiller i løpet av noen dager sine siste oppkjøringskamper i Sveits og Østerrike. Sekken pakket - ut på tur.
En tur som skulle vise seg å ha et par små forviklinger. I «siste liten» , det vil si 15 mai bestemte Tsjekkia og Israel seg for ikke å spille sin kamp i Graz, som avtalt, men heller i Hartberg, en liten plass 70 km unna. En så liten plass at det hverken gikk kommunikasjonsmidler derfra etter kamp på grunn av pinsen. Og så liten at det ikke fantes overnattingsplass.
Ikke det første jeg ventet meg
Løsningen ble å lete etter en sjåfør fra Graz som var villig til å ta turen fram og tilbake.
Det var mange av dem, men de aller fleste til en pris som tydet på at vi skulle benytte romferge, og svinge en kort tur innom Mars før vi dro videre til Hartberg.
Jeg er ikke skandinavisk mester i pruting, og min tysk rekker til å gjøre seg forstått med godvilje fra mottaker. Etter noen runder med byens taxisjåfører dukker det opp en meget trivelig utgave av arten. Jeg stotrer fram mitt ærend og spørsmål, og legger til at dette er for å se en fotballkamp.
Jeg hadde en følelse av at det faktum å velge og besøke Hartberg en pinseaften krevde en ekstra forklaring. Da kommer spørsmålet, eller konstateringen: «Deg har jeg sett før».
Dette var ikke helt det første jeg hadde ventet meg , ei heller det andre eller tredje. Litt forlegen henter jeg jeg fram et par setninger fra Derrick og tysktimene på ungdomsskolen, og vi finner ut at det kan dreie seg om fotball.
«Underet i Istanbul»
Adnan, som han het, hadde flyttet fra Tyrkia og Istanbul for ti år siden, var lidenskapelig fotballinteressert med en livslang kjærlighet til Besiktas. Og i hans liv var det en eneste fotballkamp som fortsatt hjemsøkte han på nattestid.
«Underet i Istanbul», da Vålerenga snudde 0-3 til 3-3 i 1998 og tok seg til kvartfinale i Cupvinnercupen, forente to mennesker på en gate i Graz. Det er en liten verden. Det er en vidunderlig og liten fotballverden.
Det er ikke falsk beskjedenhet som får meg til å hevde at jeg ikke spilte annet enn birolle den kvelden. Likevel satt store deler av lagoppstilling og trenerapparat spikret hos min nye venn. Selvsagt Drillo og Carew, han var oppdatert på begge. Men også flere av oss andre som opplevde den kvelden da Besiktas`egne direktører havnet i slosskamp på direktørtribunen, stadion var fullsatt seks timer før avspark, og vi ble holdt igjen i garderoben i halvannen time etter kamp i frykt for supporterne. Grunnløst - de lot heller sitt raseri gå ut over sine egne, mens vi ble applaudert til bussen da vi først slapp ut.
Vaktenes vakt
Alt dette mimret vi om på turen til kamp. Alt dette, og mye annet. Han fortalt meg mer enn jeg kunne lese meg til om flere av spillerne jeg skulle se samme kveld , som til daglig spiller i tyrkisk liga. Han ga meg et resyme av den østerikske sesongen, og om mange andre ting som handlet om livet i en ny by, nytt land og utfordringene med å skaffe et godt liv for seg og sine .
Fotball er fortsatt ikke det viktigste i verden. Snarere kanskje det viktigste av uviktige ting for mange, og totalt uinteressant for andre. Men kom aldri å si at det er et tema som ikke forener.
Framme i Hartberg var vi enige om å gjøre et forsøk på en liten kritthvit løgn om akkrediteringen, at vi var to utsendte, som ved en feil var blitt til en på bestillingen så han kunne få sett kampen mens han ventet. Før jeg rakk å framføre dette ærend hadde han selv gjort det jeg vil betegne som tidenes minst vellykkede innsalg overfor sikkerhetsvakten:
«Jeg er taxisjåfør i Graz, jeg kan vel få sitte på pressetribunen?».
Det kunne ikke under noen omstendelighet gå. Og særlig ikke med denne vakten , eller «vaktenes vakt». Jeg har knapt hørt kraftigere utestemme brukt på noen år, og Adnan var sendt i «offside» ut av stadion.
Tvilling-Stang
Derfor fikk han heller ikke oppleve et fenomenalt persongalleri på en kombinert pressetribune og trbune for arrangementskomiteen. Sistnevnte ble ledet av det som må være Fabian Stangs hittil ukjente og eneggede tvilling, selveste formann i komiteen.
Han var aller mest opptatt av å samle autografer til sine barn, eller barnebarn, med sine nye album med fotballkort til EM. For hver spiller som kom ut til oppvarming presterte «Fabian» en fantastisk akselerasjon ned fra sin plass øverst på tribunen med album i hånda og fotoapparat og penn parat.
At han underveis i kampen var mest opptatt av innkast, og nærmest havnet i ekstase og intens applaus hver gang ballen gikk ut over sidelinja skriver jeg på kontoen for engasjement og godvilje.
Dette delte jeg med Adnan på vei tilbake etter at Tsjekkia hadde slått Israel 2-1, med seiersmål på overtid. Han delte med meg sine opplevelser av kampen fra et tre han hadde klatret opp i før han hadde blitt beordret ned.
Da vi var vel framme var vi blitt enige om at det umulig kunne unngås at Besiktas overtok verdensherrebømme i klubbfotballen i løpet av et par sesonger - og at vi hadde hatt en fin tur.
