Han er for gammel, mener BT-journalist Anders Pamer.
Publisert: 01.09.2010 kl. 09:06 , endret: 01.09.2010 kl. 09:11
BERGEN (bt.no): Det selges få spillere i Europa om dagen. Den globale økonomiske krisen traff fotballen for to år siden, og det er kjøpers marked så til de grader.
Der hvor toppspillere for tre år siden vasset i lukrative kontraktsforslag, sliter de i dag med å finne jobb. Et ferskt eksempel er den tidligere Brann-spilleren Paul Scharner som etter flere virkelig gode sesonger i Wigan valgte å la kontrakten løpe ut. Han ønsket seg til en bedre klubb, men endte opp med å signere for West Bromwich et drøyt døgn før overgangsvinduet stengte. Han gamblet og tapte, slik Kristjan Örn Sigurdsson gjorde før denne sesongen.
- Hva mener du. Er det Huseklepps alder som gjør at han ikke blir solgt? Diskuter i feltet under saken.
Selv i England er det bare de virkelig store (og rike) klubbene som har betalt megasummer denne sommeren. I Frankrike er det nesten dødt. I Bundesliga har bokholderne ordnung. La Liga-overgangene er preget av Real Madrids og Barcelonas evige tvekamp. Også i Italia sitter euroene langt inne.
Markedet er tørt, men ikke dødt. Det kjøpes fortsatt spillere. Vålerengas Moa ble solgt. Hvorfor er da Huseklepp fortsatt i Brann? Hvordan kan en spiller som egenhendig senket Frankrike fortsatt være i en svak norsk toppklubb?
Allerede for gammel
Det de færreste tenker over, er at Erik Huseklepp blomstret sent som fotballspiller. Han debuterte i Brann som 20-åring og fikk sitt definitive gjennombrudd som 23-åring. Huseklepp fyller 26 år denne uken, og er faktisk ett år eldre enn Cristiano Ronaldo og Wayne Rooney og tre år eldre enn Lionel Messi.
Da Hoffenheim denne sommeren finsiktet Huseklepp, valgte de å sitte rolig. De hadde trolig kjøpt ham om han var fem år yngre.
Dersom en klubb skal kjøpe en 26-åring for 15-20 millioner kroner, kommer det visse vurderinger inn i bildet. Spilleren er neppe særlig omsettelig senere i karrieren, og utlegget må ergo rettferdiggjøres med at spilleren betaler tilbake i form av sine bidrag for klubben. For en angriper måles slike bidrag først og fremst i scoringer. Denne sesongen har Huseklepp scoret seks mål på 22 kamper. Tar vi med at den norske ligaen har et C-rykte i resten av Europa, ser vi at Huseklepp krever en ekstra debatt i kjøpende klubbs styrerom.
Uvanlig spiller
Moa gikk for mindre enn Branns prisforlangende til Bundesliga. Men heller ikke goalgetteren med marokkanske aner var lettsolgt. Og den ett år yngre spydspissen hadde laget 15 scoringer på sine 20 kamper i blått.
Erik Huseklepp er en helt annen spiller enn Moa. Huseklepp er mer anvendelig, langt bedre teknisk og fungerer utmerket som ving og tilrettelegger. Men Branns største profil er så uortodoks at han nesten danner en egen kategori. Hvem skal han sammenlignes med? Ikke er han spiss. Ikke er han en typisk innleggsving. Ikke er han en hengende spiss. Han er alt mulig, hele tiden, og man skal ikke se bort fra at det faktum at det at det er så vrient å plassere ham i bås, både har bidratt til spillerens norske suksess og har gjort at det ikke blir noe mer.
Veid og funnet for lett?
Den mest utbredte misforståelsen rundt Erik Huseklepp, er at han er sped. Han ser muligens ut som en pusling der han danser gjennom forsvarsverk landet rundt. Men legg merke til den siste scoringen mot Frankrike: Han vippes sjelden over ende hvis han ikke selv vil. Og faktum er at mannen onde tunger har betegnet som Pinnedyret, løfter 100 kilo i benkpress.
Men om Huseklepp faktisk er relativt sterk, spiller ikke det noen rolle for britiske speidere som ser for seg den slanke nordmann i tvekamp med William Gallas eller Nemanja Vidic.
Slik sett kan det ligge både subjektive følelsesmessige og kynisk beregnende tanker bak hos de tallrike klubber som har vurdert å kjøpe Huseklepp.
Nøyaktig hva som har gått galt, er antagelig et spørsmål som plager Huseklepp mer enn noen. Det burde også plage hans agent Stig Lillejord. For et marked som ikke interesserer seg for to mål mot Frankrike og toppspill i norsk liga, interesserer seg knapt for norsk fotball i det hele tatt.
Da er det ikke lett verken å være en svane i en andedam eller å leve av å selge den.
