Som kvinnelig trener for et herrelag i toppfotball er hun nemlig temmelig unik. Hun er den eneste i sitt slag i landet, kanskje sågar Europa.

– Tempoet på banen er en åpenbar forskjell på å være trener for et herrelag kontra et kvinnelag. Det går kjapt og man må være på hugget hele tiden. Det er artig å bli utfordret på det, sier Kringen, som har trent Trondheims-Ørn i en årrekke.

Men det store spørsmålet som alle lurer på, er hvordan det er å være dame på et treningsfelt med bare menn og gutter.

– Hehe, det spørsmålet får jeg nesten daglig, både fra journalister og mannen i gata. Men det er ikke noen voldsomme forskjeller på Ranheim og Ørn. Gutter er nok mer direkte i væremåten enn det jenter er, men på banen handler det om enkeltspilleren uansett. Dette er ordentlige gutter, og for meg er det å være fotballtrener det viktigste. Jeg opplever ikke det som komplisert, sier Kringen.

- Unik mulighet

Kringen ble tilbudt trenerstillingen i fjor høst etter en trøblete tid med Trondheims-Ørn, som ikke minst slet økonomisk. Kringen jobbet da på dugnad sammen med resten av klubben.

–Jeg har blitt tatt imot med et åpent sinn her i klubben. Ranheim har tatt et offensivt og godt valg, og da jeg fikk tilbudet, kunne jeg ikke takke nei. Muligheten for å trene et slikt lag kunne jeg ikke la gå fra meg, sier hun.

Ikke med i garderoben

Spillerne og resten av trenerne kvier seg ikke for å skryte av nytreneren.

– Hun er faglig meget flink og kunnskapsrik. Man tenker ikke på om hun er mann eller kvinne, men at hun har kompetanse, understreker Ranheim-keeper Even Barli, før han smilende setter fingeren på en liten forskjell:

– Hun er ikke i garderoben når vi skifter, smiler Barli.

– Det er uviktig hva man heter. Det viktige er hva man bidrar med, og der er Gøril god. Vi har en voksen og fornuftig spillergruppe, og for oss er ikke dette noe vi tenker på, sier hovedtrener i klubben, Aasmund Bjørkan.